Introduksjon til 2007-lovene for duplikatbridge

Lovenes hensikt er å definere korrekt fremgangsmåte og å beskrive passende tiltak når det er avvik fra rett prosedyre. De er ikke primært laget for å straffe feil, men heller for korrigering av situasjoner der en ikke-feilende side ellers kan bli skadet. Spillere bør være klare for på en god måte å motta en korrigering eller justert score tildelt av TL. Duplikatbridge har utviklet seg mye de siste ti årene, og det er ikke noe tegn til at dette stopper opp. Komiteens jobb har vært å forsikre seg om at lovene ble oppdatert slik at de håndterte de siste endringene, og å etablere et rammeverk som kan håndtere fremtidig utvikling. TL har fått utvidet skjønnsmuligheten sin ganske mye. Det er færre automatiske straffer; de er erstattet med en oppskrift for korrigering av en situasjon som uheldigvis er oppstått. Bridge spilles forskjellig i forskjellige land. Lovene gir derfor mer makt til regulerende myndighet til å lage egne regler. Dette er spesielt viktig på området «uvanlige makkeravtaler», som i seg selv er et nytt konsept. Kunstige meldinger er en del av livet, og et forsøk er gjort på å løse problemer -- eller la regulerende myndighet løse problemer -- som oppstår når noe går galt. 
Vi har forsøkt å beskrive ansvarsområdene for regulerende myndigheter, turneringsarrangører og turneringsledere, og gjort det klart at bestemte ansvarsområder kan bli overført eller delegert. Mange overskrifter i 1997-lovene er fjernet for å strømlinjeforme 2007-lovene. Der overskriftene er beholdt, begrenser de ikke hvor mye loven kan brukes; det gjør heller ikke utelatelse av en henvisning. Etablert bruk er beholdt med hensyn til «kan» gjøre (det å ikke gjøre det er ikke galt), «gjør» eller annen imperativ (beskriver rett prosedyre uten å foreslå at brudd skal straffes), «burde» gjøre (å ikke gjøre det er en feil som skader den feilendes rettigheter, men det fører sjelden til straff), «skal» gjøre (den som forbryter seg vil svært ofte kunne få prosedyrestraff) og «må» gjøre (det sterkeste ordet, en virkelig alvorlig sak). På den annen side er «må ikke» det strengeste forbudet, «bør ikke» er strengt , men ikke så strengt som «kan ikke», som bare er litt svakere enn «må ikke». 

For å unngå tvil: Denne introduksjonen og definisjonene er en del av lovene. Til slutt: - med mindre teksten klart viser noe annet - entall inkluderer flertall og vice versa, et kjønn inkluderer begge de andre kjønnene (i norsk).